En spesiell form for kunstig intelligens oppstår i krysning mellom menneske og maskin (eller i prinsippet en hvilken som helst organisme). En slik krysning kalles en kyborg på norsk selv om det engelske ordet cyborg etter hvert er vel så vanlig. Ordet er sammensatt av ordene kybernetikk og organisk.
Det er vanlig å bruke begrepet cyborg i science fiction, der teknologi er integrert i mennesker, eller begrepet cyberspace hvor mennesket er integrert i maskinen slik vi kjenner det fra filmene Matrix og Avatar.
I denne sammenhengen er det vel så interessant å se nærmere på en utvidet definisjon som omfatter mennesker med kunstige kroppsdeler, for eksempel implantater. Eksempler på dette kan være pacemaker, avanserte kunstige lemmer eller implantert høreapparat. I tilfeller hvor det dreier seg om erstatning eller forbedring av organer bruker man også ofte begreper som bionic, bioroboter eller androider
I et sosio-teknisk perspektiv ser man på kyborger som mennesker med en sterk tilknytting til teknologi, der det i hverdagslivet er et sømløst samspill mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige. Dette kan være i form av mobilbruk, sosiale medier, datamaskin osv. I dagens sosiotekniske samfunn kan man argumentere med at vi alle er Kyborger, gitt vår ekstremt tette integrering med teknologi. Det er imidlertid mer spennende ting på gang.
Robot samhandler
Ved Universitetet i Trondheim har man fått en robot til å samhandle med nerveceller fra en rotte. Viktige deler av hjernen til roboten flyter i en oppløsning av salt og sukker i et laboratorium noen hundre meter unna – en samling nerveceller – nevroner – fra rotte.
Roboten kan snakke til rottenevronene – over nettet. Roboten sier omtrent: Hei, nevroner! Hør hva avstandsmålerne mine sier! Så langt unna er veggene her i korridoren hvor jeg ruller av sted. Så skjer det magiske som ingen helt forstår ennå. Rottenevronene kobler forbindelser. De reagerer på avstandsimpulsene. Strømmer skyter ut fra rottenevronene og inn i elektroder. Så sendes signaler tilbake til forskerne. Der går de gjennom et dataprogram som tolker nervesignalene. De blir til styringssignaler for hjulene til roboten. En annen utvikling er fremstilling av kunstige nerveceller noe man blant annet driver med i Sverige.
Et annet prosjekt, som er inspirert av filmen High Stakes, forsøker å kartlegge hvordan man med AI kan sette riktig odds bonus hos tippeselskaper som lar brukere spille på uvanlige og sjeldne hendelser. Åsette riktig odds på slike hendelser er en avansert prosess som man ikke alltid lykkes med. Men med AI ser man at man kan forbedre feilmarinene.
Kyborg
Andre kyborger er for eksempel Neil Harbisson som ble født fullstendig fargeblind, men som nå kan oppleve farger. Harbisson har blitt utstyrt med et spesielt elektronisk øye som gjør at han kan erfare farger som lyd. Med andre ord er han i stand til å høre farger. Til å begynne med måtte han huske tonene og hvilke farger de anga men etter hvert har hjernen utviklet helt nye nevrale baner slik at han har fått en helt ny sans. Han er så begeistret for resultatet at han grunnlag the Cyborg Foundation som har som formål å hjelpe andre mennesker som ønsker å bli kyborger. Jens Naumann er et annet eksempel. Han ble fullstendig blind etter en ulykke. I 2002 fikk han installerte et kunstig syn. Hans elektroniske øye er direkte koblet til hans visuelle cortex i hjernen ved en hjerne implantat. I motsetning til andre implantater som oversetter synsinformasjonen til andre sanser slik som hos Harbisson, kan Naumann faktisk se omgivelsene. I prinsippet kunne en tenke seg kunstige synssystemer som gjorde det mulig å se andre bølgelengder enn det vi er vant til med synlig lys.
Kyborg teknologi er mest anvendt for å erstatte tapte lemmer som armer og ben. Jesse Sullivan regnes som en av verdens første kyborger. Han fikk bioniske armer som ble knyttet til nerver som styrer musklene. Noe som første til at han kan kontrollere armen med ren tankekraft. Han er dessuten i stand til å føle varme og kulde og kontrollere hvor kraftig grepet skal være.
Caudia Mitchell ble den første kvinnelige kyborg da han fikk en tilsvarende arm som den Jesse Sullivan hadde. Hun er i stand til å utføre husarbeid fra matlaging til bretting av klær med den kunstige armen.
