Hvorfor kan ikke folk bare holde seg til lover og regler når det gjelder metallsøking??? Må man ødelegge gravhauger lissom???
Metallsøking som hobby er både fascinerende og spennende, og innehaveren av en slik innretning har utvilsomt mange timer med hygge og rekreasjon bak seg ute i naturen. Enten på egenhånd eller sammen med andre likesinnede.
Det er imidlertid stort ansvar tilknyttet det å gå med en metalldetektor, og ut over at man skal ha grunneierens tillatelse skal man også forsikre seg om at det området man har tenkt seg å søke i ikke er fredet på noen som helst måte. Disse opplysningene får man enten via de lokale søkerforeningene eller klubbene, eller man kan henvende seg til riksantikvaren eller et museum.
Til tross for at disse opplysningene er forholdsvis lett tilgjengelige i Norge, er det likevel enkelte som ikke tar hensyn til dette, eller kanskje til og med bevisst går inn for å bryte regelverket. Og i verste fall søke på kjente fredete området som for eksempel inneholder kulturhistoriske minnesmerker eller gravhauger, ene og alene for å se hvilke verdier de kan tilegne seg på denne måten. Disse handlingene er klare brudd på fornminnesloven og kan i aller verste fall føre til ubetinget fengsel i inntil seks måneder.
Inntil videre er det ingen tilfeller hvor dette har skjedd i Norge, men både i Danmark og Tyskland er det foretatt fengslinger for brudd på disse lovene, og et antall metallsøkere er også bøtelagt for å ulovlig ha søkt på områder de visste var fredet. I Sverige er det totalforbud mot å søke uten særskilt tillatelse, og på øyene Gotland og Øland i Østersjøen får man konsekvent avslag på grunn av den store mengden historisk materiale som ligger i jordsmonnet der. Likevel begås det søk med detektor der ute, som hvis det blir oppdaget blir «belønnet» med både bot og beslag av utstyr.
Stadig oftere ser man også i Norge at gravhauger som ligger avsides til er forsøkt utgravet, og da det ser ut til dette er skjedd utenfor mønster, er det sannsynlig det er gjort etter utslag fra en metalldetektor. Hvorvidt det blir gjort funn av verdi vites ikke, da disse av åpenbare grunner ikke innrapporteres til myndighetene.
Ikke bare er slik virksomhet skadelig – det ødelegger fortidsminner som kanskje har stått uberørte i tusenvis av år – det er også tyveri av statens eiendom. Og det kan hende man også bidrar til å ødelegge for fremtidige utgravinger, ved at man har fjernet viktige gjenstander som ville kunne fortelle arkeologene mye om hva som har foregått på stedet. Heller ikke alle «gravrøvere» har den nødvendige kompetansen til å ta ut gjenstander på en forsvarlig måte, slik at de blir ødelagt og går tapt for ettertiden. Hva som eventuelt senere skjer med stjålent gods kan man bare spekulere i, men det er nærliggende å anta at det finnes et visst marked for disse, på lik linje med andre antikviteter og kulturminner.
Nå er det heldigvis sjelden det finnes direkte bevis for ulovlige utgravinger i Norge, men trenden i utlandet viser at det er et økende problem, noe som dessverre kan ende med strengere regler eller i verste fall restriksjoner i forhold til det å kunne gå med metallsøker generelt.
