Gjentatte ganger har Finansdepartementet gitt inntrykk av at det er ryddet opp i Oljefondets portefølje. Både landmineprodusenter og klasevåpenselskaper skal være luket ut.

Men nå viser en ny gjennomgang Dagbladet har foretatt, at det fortsatt er investert betydelige midler i de omstridte våpnene. Dagbladet fant 81 millioner kroner i et klasevåpenselskap, og hele 300 millioner i en landmineprodusent.

Klasevåpenselskapet som ikke er ryddet ut av Oljefondets portefølje, er den tyske våpengiganten Rheinmetall.

Oljefondet eier obligasjoner i dette selskapet for 81 028 000 kroner, ifølge årsrapporten over Norges Banks kapitalforvaltning.Landmineprodusenten er det amerikanske selskapet Textron. Her er 137 205 000 kroner plassert i aksjer, mens hele 168 902 000 kroner av Ola og Kari Nordmanns framtidige pensjonspenger er plassert i Textrons obligasjoner.

Det store belgiske bank- og forsikringsselskapet KBC ekskluderte i 2006 både Rheinmetall og Textron fra sine investeringslister.

På forespørsel fra Dagbladet opplyser KBC årsaken: Textron lager antipersonellminer og Rheinmetall er involvert i produksjon av klasevåpen.

Krever salg
Rheinmetall er det samme selskapet som tidligere har levert klasevåpen til det norske Forsvaret.

Til Norge solgte Rheinmetall klasevåpen av samme type som den israelske hæren brukte i Libanon sist sommer, med store sivile lidelser som resultat.

Det hun derimot kan si noe om, er Textron.- Vi gjorde en vurdering av Textron i 2005. De er involvert i et system som kalles Spider og i et som heter IMS. Minene i disse våpensystemene skal aktiveres av en soldat, ikke når et offer tråkker inn i det.

Svartelistet i Belgia
Den belgiske storbanken KBC har tydeligvis satt andre og strengere standarder for definisjonen av hva slags landminer som er ålreite, og hvilke som ikke er det, enn det Oljefondet har.

KBC har nå trukket seg ut av hele 17 selskaper som produserer klasevåpen. Av disse er det bare Rheinmetall som Oljefondet fortsatt er investert i.